Thursday, December 6, 2007

The rom + jungeltur.

Hei igjen alle interesserte.
Noen dager siden jeg har skriblet til dere naa, og proever dessuten en blogg istedet for aa sende ut mailer for aa dokumentere aktivitetene her paa.


Vara tar superbt vare paa meg. Hun steller med alt mulig saa jeg blir flau og lett surrete. Vasker toey, stryker, I tillegg til at hun og Ped styrer byggingen av Cafeen. Vel bor Vara og jeg paa samme rom, og vi henger nesten litt for mye sammen naar vi er ute og gaar her, saa alle tror nok at vi er boy- og girlfriend, men noe naermere enn aa bo sammen er vi ikke. Jeg vil helst bare ha ett business-forhold med henne, og aerlig talt tror jeg ikke hun egentlig vil ha noe annet med meg heller. Helt ok.




Denne gangen putter jeg ut 4 bilder fra rommet vi har bodd paa i 2 ukers tid naa, minus doegnet paa Sea View.








Det har ikke skjedd saa mye nytt her, annet enn at jeg sakte men sikkert vaager meg inn i jungelen her paa morgenkvisten.

Ganske spennende.

Noe av det foerste man legger merke til i forhold til skogen i Norge er at det ikke bare er 3-4 typer traer. Eller innsekter. Med og uten vinger. Man ser stadig nye typer og stoerrelser. Det neste man tenker paa er at noen av de kanskje er litt for fremmede for mitt immunforsvar, mens man haaper at myggsprayen man har tatt paa seg holder selv de mest utsultede av de flygende paa avstand, mens man proever aa ikke staa stille for lenge saa de krypende ikke rekker aa fortelle alle de 13 millioner fetterne sine om din tilstedevaerelse.
Saa kommer man kanskje paa at tykt loevverk og 5-10 meters sikt kan vaere en fordel for da er det umulig for stoerre dyr aa snike seg innpaa deg uten at du hoerer de, enten de kommer langs bakken eller i traerne. Men saa hoerer du noe som beveger seg raskt vertikalt nedover igjennom loevet ett stykke unna deg, og tenker at mangelen paa sikt ogsaa kan vaere til ulempe for deg. Men du troester deg raskt med at du hele tiden har naermest listet deg paa taa paa stien for aa hoere om det er noen stoerre dyr omkring, og fordi du er generelt nyskjerrig paa og fasinert av alle lydene, for taust er det ikke der. du stopper opp for aa hoere om det er noe som naermer seg, men konkluderer etter 10-15 sekunder at det antakelig var en toerr gren eller 'bare' ett loev paa stoerrelse med ett A4 ark som falt ett stykke naermere bakken...




Ett stykke lenger innover var det derimot definitivt noe som beveget seg langs bakken paa tvers av min kurs foran meg. Det hoertes ut til a kunne vaere like stort som meg selv. Jeg tenkte det kunne vaere en stor ape som jeg hadde kommet inn paa reviret til. Ae vart skraemt og snudde. Jeg begynte aa gaa saa stille og rakt jeg kunne i motsatt retning, men hoerte at det fulgte etter meg og nok hadde hoert meg.


Hva naa?..


Jeg snudde meg og saa en hvit, men skitten hund. Den saa ikke sulten ut, men var ikke akkurat dvask og slapp i muskulaturen heller, slik som ute-voffertene her i tettbebygd stroek kan vaere. Jeg bestemte meg for aa ikke faa panikk, det ville neppe berolige den. 2 sekunder etter kom det heldigvis ett menneske til syne, en noksaa loslitt kledd voksen kar med ett stort smil og like daarlige tenner som han hadde gode kommunikasjonsevner med hunden sin. Han jobbet med aa sanke inn saften som hoestes fra gummitraerne, det staar en del av dem i jungelen. Dermed roet hjernen seg, ting fikk sin forklaring.


Men spenningen var fortsatt tilstede selv om jeg nok var reddere enn han, saa jeg var saa ydmyk jeg kunne der jeg gikk sakte mot og forbi ham med min lille ryggsekk og et fotoapparat jeg haapet han ikke skulle faa lyst paa.


Man merker hvor vant man er til aa kommunisere med (engelske) ord som Vestlig naar man treffer en kar som han og hans hund, for i samme oeyeblikk som jeg innsaa at de enkeltordene som jeg lavmelt sa til ham naar vi passerte hverandre ikke engang ble ledsaget av ett tonefall eller noe saerlig kroppspraak som kunne kommunisere betydningen av dem. Han derimot fikk baade meg og hunden til aa forstaa at det var helt greit at jeg var der. Likevel var jeg saapass skjelven etter dette moetet at jeg bestemte meg for at jeg hadde faat nok nytt for en morgen og bestemte meg for aa rusle ut av jungelen igjen.


Proever aa putte opp noen bilder neste gang.




Til slutt denne gang legger jeg ved ett bilde av baren til Ped, han som hjelper Vara bigtime med Cafeen:









Mer senere!




Atle/Eric






No comments: