Suae mak mak

Haa og hei.

Noen bloggord uten bilder denne gangen, mens Vara vasker, aarner og befolker cafeen med kopper, kar, flasker, duker mm.
Cafeen begynner aa ta form og blir bare mer suae mak mak (kjempefin) for hver gang det skjer en endring. Sikter paa en testaapning snart.
Bungalowen begynner og aa bli ferdig, bortsett fra det sanitaere, det blir utedo til aa begynne med, slik jeg hadde i Vadheim for 30 aar siden.

Jeg har junglet litt mer siden sist, men denne gangen tok jeg en tur paa dagtid, samme sted.
Mer mygg, men mest hvis man er svett og i skyggen, og mest nedenfor knaerne, der det er tryggest for dem. Venter man lenge nok kommer det nye typer med grovere summelyd, det beste motmiddelet er aa bevege seg litt. Veps og annet som tror du er en blomst pga. fargene paa klaerne dine kommuniserer man greit med ved aa lage turbulens med capsen.

Man merker at hjernen faar meget mer aa forholde seg til naar man gaar i villjungelen, man gaar automatisk veldig sakte og tar pauser kanskje hver 10. meter for aa faa oversikt over omgivelsene. Enda stien jeg gaar paa er bred og opptraaket nok til aa kjoere motorsykkel paa.
Av og til rasler det plutselig til i loevet noen meter foran meg naar jeg lister meg omkring paa stien. Det er noen slags firsfisler som lar seg skremme, jeg ser ikke mange, men lar meg skremme av de med gul, orange eller roede farger. Husker liksom at det betyr noe med fare og vet lite om hvor sterk gift de ev. har og hvor stressede de er av at jeg er der.
Aa gaa utenfor stien her er det lenge til jeg forsoeker meg paa. Man forstaar av alle lydene til det som kan fly at uansett hvor man er saa er man gjest paa noens revir. Men revirinnehaverne ser man (heldigvis?) lite til og det er nok fordi de i tidens loep har inngaat en avtale om at mennesker kan faa ferdes paa stien.
Dessuten ville det sikkert tatt 1 time aa bevege seg 2-300 meter og vaert vanskelig aa beholde retningssansen. I tilegg til at man stresser baade dyr og innsekter mer da, for ikke aa snakke om diverse betornede (0.5 - 5 cm) planter.
Nei, det er nok moro langs stien foreloepig.

Det er foerst naar man kommer ut av jungelen paa dagtid at man forstaar poenget med aa ta vare paa den: det blir skarpt lysere, luftfuktigheten synker masse og temperaturen stiger dramatisk. Saapass at man bare faar lyst til aa gaa inn igjen, eller sette seg i utkanten av den og pause litt. En liten tankevekker.

Vel, faar stikke aa hjelpe Vara litt, i den grad jeg kan, hun holder i rattet med begge hendene, og godt er det.

AtlEric!