En uvanlig jul...

Mor'n igjen, og god, jul, godt nyttaar og det som hoerer med.

Mye har saaklart skjedd siden sist, jeg er tross alt i tropene. Jeg skal proere aa ta det i kronologisk rekkefoelge.
Men foerst, slik det litt for ofte blir synes jeg, noen bilder fra Vara's Cafe, paa dagtid.
Hun aarner og forbedrer der fortsatt, saa selv disse bildene, noen dager gamle, faar ikke med alt.

Men daarlig blir det ikke, det maa jeg si!

En viktig ting som gjenstaar er aa oversette menyene til Thai, sa Thaier foeler seg mer velkomne. Men forest maa Vara lande paa hva som skal vaere paa dem og hva det skal koste.

(noe som sikkert hadde vaert ferdig foer aaapning i Vesten, men her er 'planlegging' ett fremmedord. Jeg har gitt opp aa proeve aa forklare fordelene med det. (men ting blir likevel gjort, forbausende ofte til rett tid og ofte bedre enn hvertfall jeg hadde klart aa tenke ut!..))

Det er ikke stapp fullt paa Cafeen hele tiden, men det tusler innom en gjest i ny og ne.

Selv sitter jeg der bare unntaksvis, litt fordi jeg bedre og bedre merker at jeg trenger mer plass, ro og rom rundt meg.

Disse ukene har vaert en storm av opplevelser og min arktiske hjerne, kropp og psyke er rett og slett fyllt til randen. Det som skjedde til slutt var at magen sa stopp ved aa nekte aa slippe ut noenting. Etter noen dager maatte jeg tone ned spisingen og etter en uke uten output bestemte jeg meg for aa ta en pause og flytte meg, for aa se om det gjorde ting bedre.

Dermed booket jeg 3 overnattinger i en bungalow paa en rimelig resort i naerheten, THB 500/natt. Det ble magen lettet for, men naar kvelden kom lurte jeg paa hva jeg hadde gjort. For jeg kunne telle utelivsstoey fra hvertfall 5 forskjellige barer og restauranter hoerte Norsk og Svensk mer eller mindre fyllelyder og fikk flashbacks til tidlig barndom der jeg laa og ville sove.

Saa jeg flyttet meg, det ble 'Checkout allready?' og 'Yes please', men her er hvertfall ett bilde fra den ikke-navngitte resorten, det vakreste jeg saa mens jeg var der:

Dagen etter hadde jeg en plan, naa skulle ting bli bra.

Tidligere nevnte Lanna Cafe, i andre enden av Kai Bae i forhold til der Vara's cafe er, danner i tilegg til aa vaere en deilig Cafe dessuten inngangsportalen til ett sted med det, sett i forhold til stedsnavnet, geniale navnet 'K.B. resorts.'
http://www.kbresort.com/

Jeg dro dit for aa hoere om de hadde 2 netter til meg. De hadde bare en, men samtidig som jeg hoerte det saa jeg ett oppslag som presenterte ett annet sted som jeg fikk lyst til aa bo paa. Saa ting flasket seg paa magisk vis.

Og magisk ble det. Bongalowene paa K.B. resorts er noe av det beste jeg har bodd i. Noen (kona til han som driver cafeen tror jeg, for hun er visstnok Japansk) har forstaat at det er ett poeng med kvalitet og presisjon i f.eks. mekanikk som beveger seg, noe man kjenner med en gang man aapner doeren paa bungalowen. Skikkelig laas, tung, god doer, solid hengslet. Gardiner hengt paa ordentlige trehengere, i nydelig stoff. Vinduer i 'persienneprinsipp' som aapnes med en liten sveiv, myggnetting innenfor. Og ett nydelig flislagt bad. Alt sammen for THB 1150,-, men det er ogsaa de billigste rommene de har. Likevel: man faar mer for pengene enn paa tidligere beskrevne Sea View, selv om sammenlikningen er litt urettferdig.

Bilder fra innsiden av bungalowen:

Og ett fra utsiden. Det er dette som kalles 'Fan villa 2 person' paa websidene deres, og jeg hadde ikke engang behov for aa kjoele ned rommet med vifta, siden jeg hadde ett vindu paa hver side aapent.

K.B. resorts er ypperlig for familier, antakelig ett av de bedre her paa Koh Chang. Jeg syntes det ble litt mange broelende Russiske barn og badebukse og bikinikledde faranger som gikk tur paa betongstiene rundt veggene, men saa var det og stappfullt naar jeg var der.

Flere bilder, naa fra innimellom bungalowene:

I loepet av doegnet jeg bodde der skjedde det mer: Jeg hadde en date og syntes det passet svaert ypperlig i forhold til at rommet jeg naa bodde paa var saapass presentabelt. Jeg hadde dessuten lett halve dagen og funnet en offroader jeg kunne leie. Utleieren var en av disse solide Tyskerne man kan treffe her nede, en man umiddelbart forstaar vet hva grundighet og kvalitet er, men som, i motsetning til Russerne foreloepig, har forstaatt at det hverken nytter aa betale mere penger for, kjefte seg til eller forsoeke aa undervise i kvalitet til rett tid i alle ledd her.

Jeg foelte meg trygg paa at 125cc jeg leide var i forsvarlig nok stand selv om oljelampa lyste konstant, noe utleieren var smertelig klar over.

Dermed begynte baade flashbacks til en trivelig tid med en 600cc offroader jeg hadde for 15 aar siden og en av de mest obligatoriske ingrediensene i 40-aars krisa: man raller omkring paa en motorsykkel man ikke kjenner i ett miljoe man tror man forstaar...

Til de bekymrede kan jeg si at sykkelen er tilbakelevert, skinnet er helt og utleieren fornoeyd. Men ae vart skraemt ja, for selv om du har motorsykkellappen og en gang for lenge siden har laert hvor det er lurt aa ligge paa veien i forhold til svinger, oljeflekker, humper og trafikk har ikke noedvendigvis moetende minibusser med sjofoerer som ikke vet at jorda er rund og tror paa reinkarnasjon noe som helst interesse av forelesninger om slikt, rett og slett fordi de er det stoerste dyret paa stien!

Nok om den, det var alt i alt ett trivelig gjenmoete. Mye bedre aa paa rolig turtall, tyngste gir og jevn 40-60 hastighet rulle naermest igjennom humper, hull og alskens ujevnheter paa veien mens man slapt lener seg paa styret enn aa hele tiden maatte bekymre seg for om det denne gangen har kommet ett hull eller en sten i veien som er stort nok til at de litt for smaa hjulene paa green chang skal havne ut av kurs.

Men Vara ville ikke sitte paa engang, hun syntes den var for moekkete og slett ikke pen nok og sa dessuten at jeg heller fikk ha pujinger der, som er lokalspraak for, jeg trodde det var ungjenter, men det er visst dekkende for damer i alle aldre.

Dermed tilbake til daten, noe som blir en kort historie, for hun ringte 10 minutter etter at vi skulle ha moettes og kom i loepet av samtalen frem til at hun hadde vondt i magen og ikke kunne komme. Det var den planen.

Jeg tygde litt mat alene i en av de vakreste solnedgangene jeg noengang har sett, paa stranda til K.B., og var sur nok til aa ikke gidde hente fotoapparatet.

Etter en hvileloes og alkoholfyllt natt jeg ikke vil skrive mer om var det checkout og 'kop kun khap mak mak' fra K.B., hvor jeg neppe etterlot noe heldig inntrykk av meg...

Vel, ny dag og blanke ark igjen.

Paa K.B. hang det som nevnt ett oppslag om noe som het 'Forest Mansion' og samtidig med check in og at jeg viste interesse for dette skaffet de meg en bungalow der neste natt. Saa jeg putret meg rolig i den retning jeg hadde blitt anvist at det skulle ligge, litt inn i jungelen paa oeya, like ved inngangen til en av de 3 fossene.

Og er du glad i natur kan jeg anbefale dette stedet. Ingen webside e.l., men bungalower bygget i leca med tykk orangemalt murpuss (det de kaller 'betong' her) og gulv av samme type. Det gir litt bunkersfoelelse, men de har varmt vann, aircon, kjoeleskap og tv. Og det er ikke mobildekning! Og veldig lite trafikk, men mye naturlyder! Inne i bungalowen, med alle doerer og vinduer igjen er det det stilleste jeg har opplevd siden jeg var i Norge, snart 3 maaneder siden. Deilig! Faktisk bedre enn jeg trodde, jeg skal booke 2 netter til der i neste uke.

Bilder: ett fra inngangsdoeren, mot 'resepsjonen'

Ett av en av bongalowene, legg merke til at man kan gaa opp paa taket og kose seg.

Ett av 'restauranten', med min leiesykkel nest ytterst til hoeyre.

Og 2 av rommet, som i tilegg til aa vaere omtrent lydtett, kjoelig og det mest solide jeg har bodd i her dessuten hadde rund form! Noe som gjorde opplevelsen enda bedre.

Etter aa ha sovet ut endel dro jeg uttpaa ettermiddagen, ikke noe sted for aa kjoepe ananas til Vara, men innover mot inngangen til fossen ved Klong Plu. Etter aa ha betalt dobbel Thai-pris, i alt THB 200, fikk jeg inngangsbilett og lusket rolig innover paa den godt oppgaatte stien igjennom jungelen. Her var det dessuten satt opp ett og annet opplysningsskilt angaaende flora, fauna og vannets krestsloep, saa de lokale naturvernmyndighetene viste seg fra en god side. Oeya er jo tross alt ett naturreservat.

Noen bilder fra foss, badekulp, jungel og elv:

En fin tur, ypperlig som foerste-jungeltur, selv om det gaar saapaas mye folk paa stien at du her heldig hvis du opplever noe annet enn planter uansett hvor lenge du staar stille og venter.

Naer bungalowen var det derimot slett ikke umulig aa treffe skapninger man kan ha delte meninger om:

De lengste bena var vel aa sammenlikne med min lillefinger, men likevel saa jeg henne ikke foer jeg var en halv meter unna. Jeg hadde tenket til aa proeve aa ta bilde av hvordanett tre her nede ofte faar selskap av baade 3 og 4 andre planter eller traer naar de vokser opp.

Siden ett bilde sier mer enn ca. 1357 lange ord tok jeg dette bilde i dag tidlig:

I gaar kveld skulle jeg ut for aa kjoepe litt vann og tok ett skritt opp paa denne broen, som var paa veien mot bungalowen jeg bodde i. Det var moerkt saaklart, men det hang ett lys der for siktens skyld. I det samme jeg satt foten ned saa jeg noe ca. 3-4 cm. bredt som bevegde seg paa tvers av broen, like ved den hitterste kanten. Det tok med sikkert 2 sekunder aa oppfatte at det var fraktarbeidende maur. Mange arbeidene maur. Men de maa ha kjent vibrasjonene av at jg hadde satt ned foten ca. 20 cm. unna dem, for formasjonene ble brutt og ganske kaotiske. Men 10 sekunder etterpaa var de igang igjen. Fasinert av samarbedet dem imellom satt jeg paa huk og saa paa mens oeynene vente seg til moerket. Alle holdt seg i rekkene og det var nesten mer som aa se noe som rant, en vaeske med partikler i, enn en gjeng individer som jobbet i flokk.

Fasinerende.

Men saa begynte det, for jeg ble var noe stoerre, men liknende noe naar jeg skulle stoette meg paa rekkverket paa venstre side: joda, der var det den samme trafikken, men ca 3 ganger saa mange! Og paa rekkverket paa den andre siden! Og paa stolpene opp og ned paa begge sider!

I ett lite oeyeblikk maatte jeg motstaa panikken for der stod jeg altsaa, midt blandt millioner av maur paa alle kanter, uten at de broed seg filla om meg Det var det travleste og livligste jeg kan huske aa ha vaert i, og det sier ikke lite, selv om jeg fortsatt ikke har vaert i Bangkok. Det var bevegelse overalt i hele synsfeltet, men siden hvertfall 85% av dem holdt seg i rekkene ble det ganske raskt mer vakkert enn skremmende.

Ett tips til deg som maatte faa oppleve noe liknende: proev aa puste mykt paa en av rekkene og se hva som skjer... :-)

---

Jaja... Det var vel det meste av det som har skjedd. Jeg faar runde av med aa forsiktig ytre litt i forhold til relasjoner jeg er mer eller mindre avhengig av og viklet eller blandet inn i.

Foerst vil jeg si at ingenting av dette hadde vaert mulig uten Vara's hjelp. Hun laerer og viser meg mye, men jeg kommer nok ikke til aa bli slik hun skulle oenske. Jeg har bilde av en sta Nordmann paa vei over arktisk is (Boerge Ausland) i Cafeen for aa proeve aa hinte henne om baade Norsk stahet og hvor annerledes det er der, men jeg vet ikke om Asiater er interessert i slike hint i det hele tatt...

Naa er jo jeg gjest her og boer saaklart tilpasse meg, men det er ikke helt lett naar man lett kan lage logiske forklaringer (som de er fasinerende uinteressert i) paa hvorfor stoe struktur er bedre enn stadige smaaoverasskelser. For eksempel.

En annen ting som forvirrer endel er at Vara hele tiden understreker at jeg er fri til aa gjoere hva jeg vil, men likevel lurer hun svaert mye og ofte, gjerne i en litt spoekende og smilende tone paa om jeg har savnet henne, hvor det var best aa bo, om det er 'checkout' snart og liknende, samtidig som hun, trygg paa at vi skal spise middag sammen, kler seg fantastisk. Joda, hun er paa jakt etter en boyfriend, og jeg har faatt forsikringer om at det ikke er meg, men det er ikke helt lett aa vite hva jeg skal tro.

En tredje ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe an er at storfamilien som jeg og Vara bor paa eiendommen til og som har bygget bungalowen vi bor i (som jeg naa skal flytte tilbake til) naa mens jeg har vaert borte dessuten har satt igjan aa totaloppgradere hele vann og avloepssystemet til alle bungalowene der. Saa hemmelig forblir det hvis du forteller en Thai at du ikke har faatt ut noe paa driter'n den siste uka, rett og slett fordi de har ett saa naturlig forhold til noe som jo egentlig er gangske naturlig. Vel, dette er jo svaert bra og flott, og jeg foeler meg mer priviligert enn jeg fortjener. Men det skremmer meg litt og for gjoer de dette bare for at jeg skal trives kan vi ha ett litt skummelt skjaer foran oss, for jeg trenger mer plass enn Vara kan gi meg, uansett om badet er bra...

Time vill sjovv.

Det jeg merker er at jeg uansett maa ha 2 overnattinger til paa Forest Mansion. Neste uke. Etter det skal vi ha 3 overnattinger i Bangkok pga. pass til Vara + smaating til Cafeen, saa faar vi se hvordan det gaar.

Hurra, naa fikk jeg jo ut masse her, da kanskje det loesner andre steder og! :-)

Mailest.

Atle